Hvorfor har Trump øynene på Grønland? Utover sin strategiske beliggenhet har denne frosne øya «kritiske ressurser».
2026-01-09 10:35 Offisiell konto for Wall Street News
Ifølge CCTV News uttalte USAs president Trump 8. januar lokal tid at USA må «eie» hele Grønland, en uttalelse som nok en gang har brakt Grønland inn i det geoøkonomiske søkelyset.
Ifølge en fersk forskningsrapport fra HSBC har verdens største øy ikke bare en strategisk geografisk beliggenhet, men inneholder også rikelig med viktige mineralressurser som sjeldne jordartsmetaller.
Grønland har verdens åttende største reserver av sjeldne jordarter (omtrent 1,5 millioner tonn), og hvis sannsynlige reserver inkluderes, kan det bli verdens nest største (36,1 millioner tonn). Øya har også mineralressurser i 29 råvarer som EU-kommisjonen har listet som kritiske eller moderat viktige.
Hovedproblemet er imidlertid at selv om Grønland har verdens åttende største reserver av sjeldne jordarter, er det ikke sikkert at disse ressursene er økonomisk levedyktige for utvinning på kort sikt med dagens priser og gruvekostnader. Øya er 80 % dekket av is, mer enn halvparten av mineralressursene ligger nord for polarsirkelen, og strenge miljøforskrifter holder utvinningskostnadene høye. Dette betyr at Grønland sannsynligvis ikke vil bli en betydelig kilde til viktige mineraler på kort sikt med mindre råvareprisene stiger betydelig i fremtiden.
Geopolitikken presser Grønland tilbake i søkelyset, noe som gir landet trippel strategisk verdi.
USAs interesse for Grønland er ikke noe nytt. Så tidlig som på 1800-tallet hadde USA foreslått å kjøpe Grønland. Etter at Trump-administrasjonen tiltrådte, ble dette spørsmålet gjentatte ganger tatt opp i 2019, 2025 og 2026, og fokuset i utgangspunktet gikk fra «økonomisk sikkerhet» til en større vektlegging av «nasjonal sikkerhet».
Grønland er et semi-autonomt territorium i Kongeriket Danmark, med en befolkning på bare 57 000 og et BNP som er rangert som nummer 189 globalt, noe som gjør økonomien ubetydelig. Den geografiske betydningen er imidlertid ekstraordinær: som verdens største øy er den rangert som nummer 13 i areal blant globale økonomier. Enda viktigere er det at omtrent 80 % av øya er dekket av is, og den strategiske beliggenheten ligger mellom USA, Europa og Russland.
HSBC uttalte at Grønlands fremgang stammer fra den kombinerte effekten av tre nøkkelfaktorer:
Først og fremst er det sikkerhetshensyn. Grønland ligger strategisk til mellom USA, Europa og Russland, noe som gjør den geografiske posisjonen ekstremt verdifull militært.
For det andre har vi potensialet for skipsfart. Etter hvert som klimaendringer fører til at isen i Arktis smelter, kan den nordlige sjøruten bli mer tilgjengelig og viktig, og Grønlands geografiske beliggenhet vil spille en nøkkelrolle i det fremtidige globale skipsfartslandskapet.
For det tredje finnes det naturressurser. Dette er nettopp kjernefokuset i denne diskusjonen.
Den kan skryte av noen av verdens største reserver av sjeldne jordarter, med en betydelig andel tunge sjeldne jordarter, og besitter 29 viktige mineralressurser.
Rapporten viser at Grønland, ifølge data fra US Geological Survey (USGS) fra 2025, har omtrent 1,5 millioner tonnsjeldne jordarterreserver, rangert som nummer 8 globalt. Den geologiske undersøkelsen for Danmark og Grønland (GEUS) gir imidlertid en mer optimistisk vurdering, og antyder at Grønland faktisk kan ha 36,1 millioner tonn reserver av sjeldne jordarter. Hvis dette tallet er nøyaktig, vil det gjøre Grønland til verdens nest største innehaver av sjeldne jordarter.
Enda viktigere er det at Grønland har usedvanlig høye konsentrasjoner av tunge sjeldne jordartsmetaller (inkludert terbium, dysprosium og yttrium), som vanligvis utgjør mindre enn 10 % av de fleste forekomstene av sjeldne jordartsmetaller, men er viktige materialer for permanente magneter som trengs i vindturbiner, elektriske kjøretøy og forsvarssystemer.
Foruten sjeldne jordartsmetaller har Grønland også moderate reserver av mineraler som nikkel, kobber, litium og tinn, samt olje- og gassressurser. US Geological Survey anslår at polarsirkelen kan inneholde omtrent 30 % av verdens uoppdagede naturgassreserver.
Grønland besitter 29 av de 38 «kritiske råvarene» som Europakommisjonen (2023) har identifisert som svært eller moderat viktige, og disse mineralene anses også som strategisk eller økonomisk viktige av GEUS (2023).
Denne omfattende porteføljen av mineralressurser gir Grønland en potensielt viktig posisjon i den globale forsyningskjeden for kritiske mineraler, spesielt i det nåværende geoøkonomiske miljøet der land søker å diversifisere forsyningskjedene sine.
Gruvedrift står overfor betydelige økonomiske hindringer
Det er imidlertid et stort gap mellom teoretiske reserver og faktisk utvinningskapasitet, og utviklingen av Grønlands ressurser står overfor alvorlige utfordringer.
De geografiske utfordringene er betydelige: Av de potensielle mineralområdene som GEUS har identifisert, ligger mer enn halvparten nord for polarsirkelen. Med 80 % av Grønland dekket av is, øker ekstreme værforhold vanskeligheten og kostnadene ved gruvedrift betraktelig.
Prosjektfremdriften er langsom: Hvis vi tar gruvedrift av sjeldne jordarter som et eksempel, selv om Kvanefjeld- og Tanbreez-forekomstene i Sør-Grønland har potensial (Tanbreez-prosjektet har satt et innledende mål om å produsere rundt 85 000 tonn oksider av sjeldne jordarter per år fra 2026), er det for øyeblikket ingen storskala gruver i faktisk drift.
Økonomisk levedyktighet er tvilsom: Gitt dagens priser og produksjonskostnader, kombinert med den økte kompleksiteten i det frosne geografiske miljøet og relativt streng miljølovgivning, er det usannsynlig at Grønlands sjeldne jordartsressurser vil være økonomisk levedyktige på kort sikt. GEUS-rapporten slår eksplisitt fast at høyere råvarepriser er nødvendige for økonomisk utnyttbar gruvedrift av grønlandske forekomster.
En forskningsrapport fra HSBC slår fast at denne situasjonen ligner på Venezuelas oljekrise. Selv om Venezuela har verdens største påviste oljereserver, er bare en liten del økonomisk utnyttbar.
Historien er lik for Grønland: enorme reserver, men den økonomiske levedyktigheten av utvinning er fortsatt uklar. Nøkkelen ligger ikke bare i om et land har råvareressurser, men også i om det er økonomisk gjennomførbart å utvinne disse ressursene. Dette skillet er spesielt viktig i sammenheng med stadig hardere global geoøkonomisk konkurranse og den økende bruken av handel og råvaretilgang som geopolitiske verktøy.